Av: Solrun, Caroline og Adrian h
Det var en gang for lenge, lenge siden. I ett land langt bortenfor vårt, som het Transylania. Transylania var ett frodig og fredfullt land. Langt nord- øst steg Svartefjellene opp, og bak fjellene lå Den sorte sumpen. På den gode delen lå
Fønikssjøen, som var en vakker sjø. Det lå også en stor grotte der dragene bodde. Hovedstaden var Tania. Den uendelige skogen delte det onde fra det gode, ingen hadde våget seg inn der.
Trollmannen Edmund og trollkvinne Borghild hersket fredfullt over dvergene, enhjørningene, føniksene, troll og mange flere. De hadde to sønner, Marvin og Margor. Marvin var vakker med brunt hår og vennlige øyne. Han var snill og hjelpsom med alle som trengte det. Margor var vakker med brunt hår og ondt blikk og han likte å ha det som han ville. Det hadde seg sånn at Marvin var alltid best og fikk all skryte, men ingen la merke til Margor. Alt Margor gjorde, gjorde Marvin bedre. Margor skulle egentlig blitt konge, men foreldrene bestemte att Marvin skulle bli konge. Da synes Margor det gikk over streken og begynte derfor med svartekunster. En dag bare forsvant han, men ryktene sier han drog til Mordana, nord for svartefjellene. Mordana er der all ondskap finnes og der vampyrer, kjemper, troll og flere onde vesner er. Der sverget han på å ta hevn. I Tania fortsatte livet som vanlig Marvin vokste opp og fikk kone og barn, barnet het Peter. Marvin glemte aldri broren sin Margor.
Når tiden kom og kroningen snart skulle stå var byen livlig, det var musikk, dans og sprell. Alle hadde det kjekt. Plutselig stoppet musikken og spille. Det senket seg en ro over byen. Fram fra skyggene steg en mørk skikkelse. Det så ut som en hette uten kropp og ansikt. Svart og dyster gikk den mot Marvin. Alle sto frosset fast som is. Du hørte ikke en lyd. Skikkelsen var nå borte med Marvin, den hvisket noe på et merkelig språk i øret hans og forsvant sakte bort. Marvin kjente igjen det språket, det var det språk
et han og broren hadde laget sammen.
Marvin gjentok dette mange ganger: " Shaba loka ona de Valero dese mareia lamana." Han bestemte seg for at han måtte gjøre noe. Noe ingen noen gang før han hadde gjort, han skulle krysse den uendelige skogen.
Marvin samlet sammen en stor hær som skulle bli med på oppdraget. Han ville angripe de onde før de angrep han. Han la i vei i retning den uendelige skogen.
De hadde gått i flere dager, endelig kunne de se den uendelige skogen tårne opp foran dem. De gikk inn i skogen uten å ane hva som ventet dem. De hadde gått ett stykke. Med ett hørte de en skingrende lyd, som når glass blir knust mot bakken. De gikk mot lyden, men så ingenting. Med ett kom det små, dyr med store øyne og rosa pels fram fra buskene. Marvin sa de måtte holde seg unna han følte en gru voksende følelse ved dem, men de hørte ikke å begynte å gå mot dyrene. Med ett begynte dyrene å forandre skikkelse fra de små, søte dyrene til ekle, grufulle skapninger med hoggtenner og røde øyne. Alle sto stive av skrekk, men til slutt kom de til seg selv og begynte å slåss. De fortsatte å gå mens de drepte flere, men det kom bare nye skapninger hele tiden. Så da gjorde det eneste mulige nemlig å løpe for livet.
Når de hadde løpt ett stykke, og ristet dem av seg, begynte de å gå i vanlig tempo. De hørte et skrik og en person forsvant så kom det ett nytt skrik og enda en person forsvant. Så, så han det rett foran seg, en stor grønn plante som strakk hånda mot Marvin. Han prøvde å hoppe unna men han var for sent ute. Planten løftet han opp og slapp han ned i munnen. Det var fullt av grønt gørr inni munnen. Han kjente han sank litt og litt lengre ned. Han visste ikke hva han skulle gjøre, han prøvde å trekke sverdet , men det satt fast. Han kjente att det stakk mot kroppen. Han hørte en forferdelig lyd, det var planten som skrek. Det begynte å strømme lys inn gjennom munnen, og der kom det frem ett ansikt så dro han opp, og alt ble svart. Når han våknet og hadde spist litt følte han seg bedre, og sa de skulle gå videre.
Han ga tegn til hæren att de skulle fortsette å gå de gikk videre, de kjente skogen ble tettere og tettere. De så en åpning lengre fremme, Marvin snudde seg rundt for å gi beskjed, men veien var blitt stengt. Det var merkelig tenkte han. Med ett var de omringet av trær. De kom nærmere og nærmere. Han ga tegn til at de skulle trekke seg sammen, og på hans tegn skulle de hogge løs. Klar, ferdig og hogg, de hogde og hogde men trærne kom bare nærmere. Han ante ingen rå og håpet bare på det beste.
Med ett åpnet det seg ett hull under dem. De datt ned, og ned, og ned i det svarte hullet. De landet i stummende mørke. Plutselig, langt borte så de et lys. Lyset kom nærmere, og nærmere. Marvin ba dem gjøre seg klare til kamp. Så hørte de noen det varen høy mann med brunt hår som het Oluf, som sa at han ikke ville drepe noen men han kunne hjelpe til. Siden det var deres eneste mulighet gikk de med på det. De gikk i en smal, mørk og lang tunnel. Det føltes som flere timer, når de gikk gjennom gangen, men endelig kom de ut i friluft.
Oluf sa han kunne følge dem til skogen tok slut, for det var her han hørte hjemme. Han a de hadde en farlig vei gjennom trollene territorium. De hadde gått ett godt stykke, men så hørte de en lyd. Det var et stort brak. Alle gjorde seg klare til kamp. De fortsatte å gå, og der fram fra buskene kom et stort troll. De strakk seg mot Marvin og løftet han opp. Det rant slim fra munnen heldigvis reddet Oluf han, ved å kutte av armen på trollet, så de fikk en sjanse til å løpe videre.
De hadde gått gjennom enger, og der endelig å de en liten landsby, de bestemte seg for å overnatte der og kanskje finne flere folk. De sov på hotell Fest og Rest. Neste morgen våknet Marvin med at noen sto og så på han han trakk fram sverdet til han skjønte at han ikke trengte det, det var små troll som sto og så på han. Han spurte hvem de var. De sa de var sendt fra Ardola Hanakong trollene konge. Han spurte om de kunne spørre Ardola om han ville bli med i kampen mot de onde. Senere på dagen hadde de fått med flere folk fra byen. Trollene kom også tilbake, de sa at Ardola gikk med på det og att han skulle møte dem ved den sorte sumpen.
De gikk videre nå var de mage fler. De gikk i flere dager og i det fjerne kunne de skimte Svartefjellene. Plutselig stupte det ned svarte vesner fra himmelen som angrep dem.
Marvin var rask til og ta opp sverdet og tryllestaven. Alle trollene og krigerne gjorde seg klar til angrep. De hogde løs på de store svarte ravnene de kjempet for livet. Mange døde og noen ble skadet i kampens hete. Tilslutt hadde de drept alle
ravnene. Nå fortsatte de mot Svatefjellene.
Et helt annet sted bortenfor Svartefjellene og den sorte sompen, ser Margor hva som skjer han oppdager at de er sterkere enn forventet, og at han måtte forberede seg enda mer for å kunne slå dem. Han samler sammen folket og ber orkene gjøre seg klar til å ta dem når de har krysset fjellet, og hvis de fant tunnelen får vi håpe de tar feil vei og tar til venstre. Selv skulle han samle hæren ved Den sorte sumpen.
Nå var de endelig fremme. De lette etter en vei opp, de gikk hele dagen men fant ingenting. Heldigvis fant en av ridderne en hule som godt kunne føre ut på andre siden. De bestemte seg for å prøve hulen. Når de hadde gått et stykke delte veien seg. Det gikk en til venstre og en til høyre. Marvin gikk til høyre med noen folk og Ardola gikk til venstre. Når Marvin sitt team hadde gått ett stykke sluttet veien. Marvin sa de skulle lete etter en hemmelig knapp eller noe annet unormalt. Tilslutt fant de en knapp og kunne gå videre. De hørte en snorkelyd som kom nærmere og nærmere.
Nå kunne de se hva det var det var. Det var en stor lilla drage med masse pigger. Marvin sa de skulle snike seg forbi. Uheldigvis kom Peter, en av ridderne, borti en stein som trillet ned i det mørke hullet til høyre for dem. Det laget ganske mye lyd , så det vekket dragen. Alle gjorde seg klare til kamp unntatt Marvin, han så noe snilt i øynene til dragen. Han ba alle senke sverd og buer. Han gikk sakte nærme dragen og hvisket noe i øret dens. Det så ut som han skjønte det for dragen lot Marvin hoppe opp på ryggen dens. De gikk mellom smale og lange ganger, og endelig var de ute i friluft, men uheldigvis var det fullt i orker utenfor.
Alle trakk sverdene og begynte å kjempe. Marvin sa raskt til dragen hva han måtte gjøre, men det var for sent Marvin ble dyttet ned av orkene og falt langt, langt ned til store, mørke spisse klipper. Til dragen plutselig skjønner hva som skjer han flyr ned for å redde Marvin før det er for sent.
Dragen gjør sitt beste for å redde Marvin. Han ser de spisse klippene nærme seg dragen får det
akkurat ikke til- Dragen tror det er for sent og sørger, men plutselig ser han hånden til Marvin som strekker seg opp dragen fyker ned til klippene, han ser med en gang at Marvin lever. Han tar Marvin på ryggen for og fly han i sikkerhet. Når dragen kommer opp med Marvin så ser han at dem andre har klart og drepe orkene. Marvin er stygt skadet, så legen hjelper han på bena.
De gikk videre og nå var de bare halvparten så mange pluss Ardola hadde de ikke møtt siden hulen. De så den sorte sumpen foran seg, den så uendelig ut. Hvordan skulle de klare krysse den, men det var eneste vei så de satte i vei. De gikk langt og lenge, og på merkelig vis var mange forsvunnet. Nå så Marvin hva det var. Det var vannet trakk dem til seg. Han sa de ikke skulle gå nær vannet. De gikk langt til slutt kom de til enden av sumpen, og der sto Margor og hæren hans.
Uten at de fikk tid til å tenke, angrep Margors hær dem. Margor og Marvin drepte flere folk. Margor og dem ledet overlegent, men Marvin ga ikke opp. Han sa han skulle kjempe til døden om det så var nødvendig. De kjempet mer, tilslutt hadde Marvin kun få menn igjen, og plutselig ut fra intet kom Ardola og resten av hæren. De kjempet tappert, men uheldigvis døde Ardola, en av mørke ridderne hadde stukket et sverd rett i hjertet på han.
De slåss tappert, og tilslutt fikk de ledelsen, men uheldigvis tok Margor Marvin, som gissel. Han sa de skulle overgi seg hvis ikke mistet Marvin hodet. Det ble stor diskusjon blant folkene. De sa, de aldri ville overgi seg, som Marvin hadde sagt tidligere, Marvin tror det er slutt, men i siste liten kommer dragen til utsetning og Margor faller død om. Endelig kan de dra hjem med seieren i lomma.
Marvin sørget fortsatt over broren, men kom raskt over tapet men viste han ikke ville glemme det. Endelig sto kroningen og Marvin fikk mange barn med sin kone, Lucy. Det var ikke lengre krig, og alle levde i fred og ro, og de levde lykkelig videre.
Det var forferdelig at jødene måtte brenne jøder som var døde. De plasserte Jødene, Homofile og mørkhudede foran en grøft og skøyt dem i hode slik at de datt ned i grøften, og da var de ferdig begravet. 
